Se opp for svindel på e-post eller SMS

Svindlere utvikler stadig nye metoder for å lure folk, og de blir proffere i måten de opptrer på. Det er naturlig å bli usikker på hva som er ekte eller ikke. Elverum kommunale pensjonskasse vil aldri be deg om å oppgi personnummer over e-post eller telefon, vi vil alltid be deg logge inn gjennom Min Side.

Får du e-post eller SMS (tilsynelatende) fra Elverum kommunale pensjonskasse som enten ber deg om å oppgi kontonummer eller personnummer må du slette den. Da er det svindel.
Se hvordan du beskytter deg, og hva du bør gjøre hvis du er svindlet.

Svindel via SMS eller e-post (phising)
Phishing eller nettfiske er når noen forsøker å lure deg til å gi fra deg sensitiv informasjon som senere misbrukes.
Du mottar en tekstmelding eller e-post fra noen som utgir seg for å være fra banken din, Skatteetaten, BankID eller et annet kjent selskap. Du blir bedt om å klikke på en lenke eller ringe et nummer for å verifisere, oppdatere, eller aktivere kontoen din.

Lenken leder til en falsk nettside kontrollert av svindlerne som fisker etter informasjon. Telefonnummeret leder direkte til svindlerne som utgir seg for å være fra «banken din». Informasjonen misbrukes for å få tilgang til nettbank eller kort, eller brukes i identitetstyveri.
Slik beskytter du deg mot svindel og ID-tyveri

  • Stopp, tenk, sjekk.
  • Ikke del Bank ID, passord, eller sensitive personopplysninger. Dette er personlige opplysninger som du ikke skal dele med noen, uansett hvem som spør.
  • Du må sjekke avsenders telefonnummer eller e-postadresse nøye.
  • Spør etter navnet på den som kontakter deg over telefon og avslutt samtalen dersom du mistenker at det er svindel. Det er ikke uhøflig å avbryte en samtale med noen som prøver å svindle deg. Legg på. Kommer henvendelsen over SMS/e-post så sletter du meldingen/e-posten. Ikke send svar til avsender, og ikke klikk på lenken.
  • Blir du usikker, kontakt virksomheten direkte gjennom offisielle kanaler.
  • Svindlere utgir seg ofte for å være fra banken din eller politiet, og forfalsker telefonnumre, e-postadresser og SMS. Vær forsiktig med å klikke på lenker i SMS og e-post. Søk heller opp nettstedet i stedet for å bruke lenken.
  • Vær varsom for de som bruker kjærlighet, investeringer og penger for å komme i kontakt med deg. Er noe for godt til å være sant, så kan det dessverre ende i svindel og bedrag

    Foto: Istock/ Pheelings Media
  • Du må spørre deg selv om du forventer å få meldingen, og være kritisk til hva den ber deg om å gjøre. Unngå å klikke på lenker direkte i SMS eller e-post, sjekk hvem som er avsender og gå via nettsiden fremfor å klikke på lenken.

Er du utsatt for svindel eller ID-tyveri, bør du anmelde forholdet til politiet så fort som mulig. Her kan du lese mer om hvordan du anmelder.
Kilde: Politiet.no

Les mer:
• Avslør nettsvindel (forbrukertilsynet.no)
• Lær deg selvforsvar mot svindel (svindel.no)
• ID-tyveri (datatilsynet.no)
Nettvett.no
Slettmeg.no

 

Etteroppgjør for uførepensjon

Mottok du uførepensjon fra pensjonskassen i 2023? Vi vil i løpet av kort regne på etteroppgjøret for 2023. Har du mottatt korrekt pensjon vil du ikke høre fra oss, men har du fått for mye eller for lite utbetalt i pensjon vil du få et brev fra oss med informasjon om dette. 

Beregningen
I etteroppgjøret sammenligner vi inntekten som er brukt i beregningen av din uførepensjon og faktisk inntekt, for å kontrollere at pensjonen har vært korrekt utbetalt. Uførepensjonen skal reduseres hvis inntekten er høyere enn inntektsgrensen din. Inntektsgrensen utgjør din forventede pensjonsgivende inntekt etter uførhet. Som mottaker av uføretrygd fra folketrygden har du i tillegg rett til et fribeløp på 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G).

Inntekt som skal holdes utenfor
All inntekt du har opptjent før du ble innvilget uførepensjon fra pensjonskassen skal holdes utenfor etteroppgjøret. Eksempler på dette kan være næringsinntekt, lønn, honorarer og feriepenger, selv om dette er utbetalt etter at du ble innvilget uførepensjonen.

Uttak av pensjon er ikke det samme som å gå av med pensjon.

Uttak av pensjon er ikke det samme som å gå av med pensjon.

Det er forskjell på å ta ut pensjon og gå av med pensjon. For deg som er født i 1963 eller senere er disse valgene uavhengige av hverandre.

Konkret betyr det at du kan velge å ta ut pensjonen din og fortsette å jobbe. Eller du kan ta ut pensjon og slutte i jobben.

For mange handler dette valget om helse og hvordan de ønsker å leve, men også om økonomi. Det er viktig å være klar over at det, økonomisk sett, normalt vil lønne seg å jobbe lengst mulig og vente med å ta ut pensjon.

Foreløpig er ikke reglene vedtatt, selv om vi nok vet hvordan de i hovedsak kommer til å se ut. Vi kan derfor ikke behandle en søknad om pensjon for alt er klart. Så langt vi er informert om, ser det ut til at det er klar ti begynnelsen av desember. Si ikke opp jobben for å gå av med pensjon før reglene er vedtatt!

Særaldersgrense? – De gamle reglene er forlenget for 1963 og 1964 kullet. Her har du mulighet til å gå av med pensjon etter de reglene vi har hatt over tid. Men «bordet fanger». Skulle nye regler gi bedre vilkår, vil du fortsette ditt valg.

Vi kommer tilbake med nærmere informasjon.

Prøv pensjonskalkulatoren

De ulike valgene har konsekvenser for deg i kroner og øre. Logg deg inn på elverumpensjon.no/min side  og prøv pensjonskalkulatoren vår. Alternativt anbefaler vi en samtale med våre pensjonsveiledere som du kan bestille på e-post: pensjon@elverum.kommune.no eller på telefon 454 50 7574.

Foto: Pexels.Mart-production

Resultat 2. kvartal

Vi har lagt nok et kvartal bak oss. Et kvartal som endre godt når det gjelder kapitalforvaltning. Vi fikk en avkastning på 5,3 %. Dette er bedre enn KLP som hadde 4,6 %.

Avkastningen i selskapsportefljen var marginalt lavere. Generelt forvaltes porteføljene likt, men det er enkelte avvik som er praktisk begrunnet.

Generelt ser vi at vi har noe mindre i eiendom og obligasjoner som regnes med fast avkastning. Vi har omtrent samme andel i aksjer. Det er primært avkastning på aksjer som gir positivt bidrag i EKP.

Styret behandlet strategien for kapitalforvaltning i juni. Det gjøres ingen endringer i fordelingen mellom aktivaklasser.

  • Aksjer 35 %
  • Obligasjoner 50 %
  • Pengemarked 5 %
  • Eiendom 10 %.

Både aksjer og obligasjoner har ca 1/3 norske, resten er globale. Obligasjoner er valutasikret. Det er ikke aksjene. Svekkelse av kronen, har derfor bidratt positivt til vår avkastning.

Pensjonskassen har nå en finansiell stilling som er ønskelig. 2022 var et krevende år og skulle vi fått en finanskrise slik som i 2008 på dette grunnlaget, måtte vi gjort enkelte endringer eller hentet inn mer penger. Slik situasjonen er nå, kan vi fortsette en forvaltning av midlene som vi mener er en styrke for medlemsbedriftene.

Feriepenger, skatt og pensjon i juni måned

Kvinne står en sommerdag og plukker blomster fra veikanten

Foto: Istock Middelveld

Sommeren er endelig her. Mange lurer da på feriepenger, skatt og utbetaling av pensjon i juni måned

Det er ikke feriepenger på pensjonsutbetalingene. Det betyr at du får vanlig utbetaling også i juni. Pensjonen blir utbetalt 14. juni.

Det er vanlig skattetrekk for AFP, alders- og etterlattepensjon i alle årets måneder bortsett fra desember. Men for uførepensjon er det ikke skattetrekk i juni.

Se også skatt på menyen andre forhold.

Vi ønsker deg en fin sommer!

Pensjonen din reguleres fra 1. mai 2024

Pensjonen din reguleres fra 1. mai 2024

Grunnbeløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Grunnbeløpet i folketrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai, og er nå 124 028 kroner (mot 118 620 kroner fra mai 2023). Din pensjon fra folketrygden blir regulert i juni. Pensjonskassen vil starte jobben med regulering så snart som mulig, og vi vil komme tilbake til når det blir utbetalt. Begge får tilbakevirkende kraft fra mai 2024.

Pensjonene reguleres enten med økningen i lønnsveksten eller med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Hvordan din pensjon reguleres avhenger av hvilken pensjon du mottar.

Alderspensjon, AFP og særalderspensjon øker med 2,76 prosent fra 1. mai. Det samme gjelder etterlattepensjon for deg som er fylt 67 år.

Mottar du uførepensjon, barnepensjon eller er du under 67 år og mottar etterlattepensjon, øker pensjonen med 4,56 prosent fra 1. mai.

Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no.

Foto: NTB/ Michelle Gibson

En forventing om at du bør stå lenger i arbeid

En forventing om at du bør stå lenger i arbeid

Under Pensjonskasseforeningen konferanse malte statssekretæren til arbeids- og inkluderingsministeren, Ellen Bakken, opp tydelige forventninger til dagens arbeidstagere – har du helse til det bør du jobbe lenger.

I dag har du ubetinget rett på pensjon fra folketrygden (som administreres av NAV) fra året du fyller 67 og du kan tidligst gå av med pensjon året du fyller 62.

Pensjonsreformen, som Stortinget vedtok 29. februar i år, på selveste skuddårsdagen, justerer aldersgrensene etter forventet levealder fra og med de som er født i 1964. Dette innebærer at aldersgrensene øker en til to måneder for hvert årskull og rundt ett år for hvert tiår.

– Dagens aldersgrenser skaper en forventning om at folk skal pensjonere seg når de runder 67 år. Og mange arbeidstakere og arbeidsgivere handler i tråd med denne forventningen. Ved å heve aldersgrensene skaper vi en ny forventning, forteller statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ellen Bakken.

Det er en ny forventning til arbeidstakere og arbeidsgivere om at de som har helse til det også bør stå lenger i arbeid. I tida som kommer vil hvert år mellom 60 000 og 70 000 personer nærme seg alderen der de skal velge om de skal gå av med pensjon eller jobbe litt lenger. Målet er at så mange som mulig av dem velger å jobbe litt lenger, forklarer Bakken.

Da folketrygden ble innført kunne norske menn på 67 år regne med å leve 13 år til. Nå kan de regne med å leve 18 år til. Når vi lever lenger – kan vi jobbe litt lenger. De eldste av de eldre kommer til å ha helseplager også i framtida. Men flertallet kommer til å oppleve mange funksjonsfriske år før det. Når dagens eldre lever lenger og har bedre helse, mener regjeringen at det er ingen grunn til at seniorene ikke skal satse på et langt yrkesliv og at arbeidsgiverne ikke skal satse på seniorene.

Levealdersjusteringen ble innført med pensjonsreformen fra 2011, men det som skjer nå, er at sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger også blir levealdersjustert, slik at det sosiale sikkerhetsnettet kan styrkes for eldre arbeidstakere. I dag har du rett til å motta dagpenger, sykepenger og arbeids­avklarings­penger fram til du fyller 67 år og har en ubetinget rett til alderspensjon.

– Det er naturlig at også reglene for de øvrige pensjonsytelsene (som tjenestepensjonsordninger og AFP) tilpasses disse endringene. For eksempel gjelder dette nedre aldersgrense for utbetaling av tjenestepensjon og øvre alder for opptjening og fleksibelt uttak, sier Bakken.

Videre slår avtalen fast at det skal etableres en sliterordning i folketrygden. For selv om levealderen øker, og de aller fleste kan regne med å få flere friske år, så er det ikke alle som har den samme muligheten til å jobbe lengre.

Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og gi den enkelte som går av tidlig økt økonomisk trygghet. Et viktig premiss her, er at det likevel skal være slik at det vil lønne seg å jobbe for de som kan det. Stortingsflertallet har bestemt at sliterordningen i folketrygden skal etableres «etter modell av» sliterordningen i privat sektor, og være på 0,25 G for de som går av tidligst mulig.

– Jeg mener grepene vi tar vil gjøre pensjonsreformen mer rettferdig, og bidra til at pensjonssystemet fortsatt har bred støtte i befolkningen, avslutter Bakken.

– På vegne av alle pensjonskassene er vi glade for at det også denne gang ble et bredt pensjonsforlik på Stortinget. Det reduserer risikoen for politiske omkamper om pensjon. Det er viktig at det er forutsigbarhet over tid når det gjelder pensjon. Pensjonskasseforeningen vil fortsette med å være tett på og til stede når pensjonssystemet er oppe til revisjon, påpekte styreleder i pensjonskasseforeningen Bjarne Refsnes.

Faktaboks pensjonsavtale

29. februar i år, på skuddårsdagen, fikk regjerningen tilslutning til en større pensjonsreform. Prosessen forut var at; i 2020 fikk Pensjonsutvalget i oppgave å vurdere om pensjonsreformen fungerer etter hensikten og om det er nødvendig med endringer. Utvalget svarte ja på begge spørsmål. I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget sin utredning. Deretter fulgte regjeringen opp med stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» som ble lagt fram rett før jul 2023. Selv med Stortingets brede forlik er endringene fortsatt ikke innarbeidet i norsk lov, og for ansatte som jobber i kommune og fylkeskommune vil endringene vedtatt i pensjonsreformen innarbeides i tariffavtalene.

Pensjonskasseforeningen er en interesseorganisasjon som arbeider for å oppnå best mulig vilkår for pensjonskassene. Foreningen har 70 pensjonskasser som medlemmer og årets konferanse samlet nær 300 deltagere.

Styreleder i pensjonskasseforeningen Bjarne Refsnes og statssekretær Ellen Bakken fra Arbeids og inkluderingsdepartementet på Pensjonskassseforeningens konferanse.

Foto: NTB/ Danel, Plainpicture

Foto 2: Elisabeth Evjen

Avkastning 1. kvartal 2024

EKP hadde en avkastning 1. kvartal på 3,91 %. Første kvartal i 2023 ga en avkastning på 3,66 %. Så langt følger vi fjoråret, men det er hendelser i resten av året som bestemmer det endelige resultatet. God avkastning gjør oss bedre i stand til å møte utfordringer som kan komme.

Styret skal i møtet i juni revidere strategien for kapitalforvaltning. Det legges ikke opp til vesentlig endring.

  • 35 % aksjer – 1/3 norske og 2/3 globale.
  • 50 % obligasjoner – 1/3 norske og 2/3 globale.
  • 5 % i pengemarked og bank.
  • 10 % eiendom.

For de siste årene har vi hatt:

2023 2022 2021
I år 8,27 % -5,69 % 6,69 %
Snitt siste 5 år 5,33 % 3,47 % 6,37 %
Snitt siste 10 år 5,37 % 5,50 % 6,71 %

 

Ny AFP for deg som er født i 1963 er vedtatt

Stortinget har den 12.04.2024 vedtatt ny lov om avtalefestet pensjon (AFP). AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til tjenestepensjon og alderspensjon fra NAV.  Vedtaket gjelder for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det vedtas ingen felles lov for alle med offentlig AFP. Reglene for de som har kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene blir vedtatt i tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene. 

Det betyr at endringene under vil gjelde alle som har AFP i offentlig sektor. 

For mer info se Våre pensjoner\AFP – født etter 1962