Pensjonskassen skal alltid ha midler (finansielle eiendeler) som minst tilsvarer pensjonsrettighetene til medlemmene. Når medlemstiden din øker med ett år, øker pensjonsretten hos oss. Den øker også som følge av økt lønn. Derfor må vi spare litt mer hvert år for å kunne dekke din pensjon. I vårt regnskap vises dette som Premiereserve. Når vi utbetaler pensjoner bruker vi av premiereserven.
Strategi for kapitalforvaltning beskriver målsetningene og retningslinjene for hvordan pensjonskassens forvalter de midler vi har spart til medlemmenes pensjoner og de reserver vi har for å møte endringer i verdier på eiendeler. Vi vil gjerne ha mest mulig avkastning (Rente), men vi vil ikke ta for mye risiko.
De investeringene som gir den høyeste avkastning har også ofte den høyeste risikoen (primært svingninger i verdi, men også tap ved konkurs eller annet). Det er pensjonskassens risikobærende evne som bestemmer hvor mye risiko pensjonskassen kan ta. Det er også generelle begrensninger fastsatt av Finanstilsynet. Risikobærende evne vil si hvor mye penger vi har utenom det vi har spart til dekning av opptjente pensjoner. I regnskapet vises det som Egenkapital, men også som Risikoutjevningsfond og Bufferfond.
Styret ønsker å holde en forsvarlig og stabil risiko. Det betyr at vi ikke kan presse risikoen opp mot grensen av det som tillates.
Avkastningen påvirker ikke din pensjon. Hvor stor din pensjon blir, avhenger av forhold som er bestemt i tariffavtalen. Det er din arbeidsgiver som blir påvirket av hvor stor avkastning vi klarer å generere. Pensjonskassen garanterer 2 % årlig avkastning på pensjonsmidlene. Blir avkastingen mindre, må vi dekke det av vår Egenkapital eller Bufferfond. Klarer vi mer, brukes dette til å sikre fremtidige utbetalinger eller midlene tilbakeføres til arbeidsgiver som kan bruke dem til å betale pensjonspremie i fremtiden. God avkastning medfører mer midler for arbeidsgiver til andre formål.
Vår kapitalforvaltning består i korte trekk av:
- Aksjer – 35 % av kapitalen er fordelt mellom 5 til 7 aksjefondfond. Dette fordeles med 1/3 i norske aksjer og 2/3 i internasjonale aksjer. All aksjesparing er i fond.
- Eiendom – 10 % av kapitalen Her eier vi en bygning som kommunen er langsiktig leietaker i, slik at risikoen er liten. Videre har vi noen andeler i 2 eiendomsfond.
- Obligasjoner – 50 % av kapitalen er fordelt mellom 5 til 7 obligasjonsfond. Dette er lån til stater, kommuner og bedrifter som er delt opp i små andeler. Vi investerer nesten utelukkende i fond. Fondene skal ha lav risiko, og moderat binding av renten. Også her fordeler vi med 1/3 i Norge og 2/3 globalt.
- Vi har en del obligasjoner direkte i virksomheter. Det er gitt gunstige regnskapsregler for disse. De reduserer pensjonskassens regnskapsmessige risiko.
- Pengemarked – 5 % av kapitalen. Dette kan beskrives som obligasjoner, altså lån, som har varighet på mindre enn 1 år.
Vi bruker verdipapirfond for å få en stor spredning på plasseringene og derved lavere risiko. Flere fond velges for hvert område for at enkeltmiljø og enkeltpersoner ikke skal prege det for mye. Videre har miljøene ulike prioriteringer, som gjør at de ikke svinger i verdi på helt samme måte. Dette gir totalt sett lavere verdisvingninger for pensjonskassen.
Strategien fastsettes av styret. Styret har engasjert en uavhengig rådgiver for å gi innspill til strategien og for å hjelpe med å velge hvilke forvaltere (fond) som bør benyttes. Mange fond er gode, men det er viktig å både kunne følge opp det enkelte fond og forstå forskjellen på fondenes målsetninger, slik at en kan velge fond som ikke gjør det godt på samme tidspunkt, og derfor sannsynligvis ikke gjør det dårlig på samme tidspunkt. Gjennom det reduseres risikoen.
Styret følger også opp resultatene av forvaltningen i hvert styremøte. Da rapporteres avkastning og om kapitalforvaltningen er innenfor retningslinjer styret har gitt og gjeldene lover og regler. Siden markedet svinger hele tiden, er det satt opp mål som hvert fond måles mot, for å se om de gjør det relativt sett godt eller dårlig.
Som nevnt over skal vi minst ha like mye kapital som vi skylder medlemmene i pensjon. Da har vi en kapitaldekning på 100 %. Styret vil vurdere tiltak om dekningen kommer under 130 %. Vi har ligget på 140 % til 170 % i siden dette regelverket ble innført.