Kapitalforvaltning

Pensjonskassen skal alltid ha midler som minst tilsvarer pensjonsrettighetene til våre medlemmer. Når medlemskapet ditt øker med ett år, øker din pensjonsrett hos oss. Den øker også som følge av økt lønn. Derfor må vi spare litt mer hvert år for å kunne dekke din pensjon. I vårt regnskap vises dette som Premiereserve. Når vi utbetaler pensjoner bruker vi av premiereserven.

Strategi for kapitalforvaltning beskriver målsetningene og retningslinjene for hvordan pensjonskassens forvalter de midler vi har spart til medlemmenes pensjoner. Vi vil gjerne ha mest mulig avkastning (Rente), men vi vil ikke ta for mye risiko.

De investeringene som gir den høyeste avkastning har også ofte den høyeste risikoen (svingninger i verdi). Det er pensjonskassens risikobærende evne som bestemmer hvor mye risiko pensjonskassen kan ta. Det er også generelle begrensninger fastsatt av Finanstilsynet. Risikobærende evne vil si hvor mye penger vi har utenom det vi har spart til dekning av opptjente pensjoner. I regnskapet vises som Egenkapital, men også bufferfond som Risikoutjevningsfond, Tilleggsavsetninger og Kursreguleringsfond.

Styret ønsker å holde en forsvarlig og stabil risiko. Det betyr at vi ikke kan presse risikoen opp mot grensen av det som tillates.

Avkastningen påvirker ikke din pensjon. Hvor stor din pensjon blir, avhenger av forhold som er bestemt i tariffavtalen. Det er din arbeidsgiver som blir påvirket av hvor stor avkastning vi klarer å generere. Pensjonskassen garanterer 2 % årlig avkastning på pensjonsmidlene. Blir avkastingen mindre, må vi dekke det av vår Egenkapital eller bufferfond. Klarer vi mer, brukes dette til å sikre fremtidige utbetalinger ellers tilbakeføres det til arbeidsgiver og de kan bruke det til å betale pensjonspremie i fremtiden. God avkastning medfører mer midler for arbeidsgiver til andre formål.

Vår kapitalforvaltning består i korte trekk av:

  • Aksjer – 30 % av kapitalen er fordelt mellom 5 til 7 aksjefondfond. Dette fordeles med 1/3 i norske aksjer og 2/3 i internasjonale aksjer. Vi bruker bare aksjefond.
  • Obligasjoner – 58 % av kapitalen er fordelt mellom 5 til 7 obligasjonsfond. Dette er lån til stater, kommuner og bedrifter som er delt opp i små andeler. Vi investerer nesten utelukkende i fond. Fondene skal ha lav risiko. Også her fordeler vi med 1/3 i Norge og 2/3 globalt.
    • Vi har en del obligasjoner direkte i enkelte selskap. Finanstilsynet har gitt gunstige regnskapsregler for disse. De reduserer pensjonskassens regnskapsmessige risiko.
  • Eiendom – Her eier vi en bygning som kommunen er langsiktig leietaker i, slik at risikoen er liten. Videre har vi noen andeler i eiendomsfond. Her bruker vi bare ett fond. 7 % av kapitalen er plassert her.
  • Pengemarked – Dette kan beskrives som obligasjoner, altså lån, som har varighet på mindre enn 1 år. 5 % skal plassers her.

Vi bruker verdipapirfond for å få en stor spredning på plasseringene og derved lavere risiko. Vi bruker flere fond på de forskjellige områdene for å reduserer risikoen ved at enkeltpersoner og enkeltmiljøer gjør dårlige vurderinger.

Strategien fastsettes av styret. Men styret har engasjert en uavhengig rådgiver for å gi innspill til strategien og for å hjelpe styret med å velge hvilke forvaltere (fond) som bør benyttes. Mange fond er gode, men det er viktig å både kunne følge opp det enkelte fond og forstå forskjellen på fondenes formål, slik at en kan velge fond som ikke gjør det godt på samme tidspunkt, og derfor sannsynligvis ikke gjør det dårlig på samme tidspunkt. Gjennom det reduseres risikoen.

Styret følger også opp resultatene av forvaltningen i hvert styremøte. Da rapporteres avkastning og om kapitalforvaltningen er innenfor retningslinjer og gjeldene lover og regler. Siden markedet svinger hele tiden, er det satt opp mål som hvert fond måles mot, for å se om de gjør det relativt sett godt eller dårlig.