Er du medlem av Elverum kommunale pensjonskasse vil dine barn ha rett til barnepensjon om du skulle falle fra.
Barnepensjon er en månedlig ytelse og blir utbetalt til og med måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon blir ikke samordnet med ytelser fra folketrygden eller avkortet mot egen inntekt.
Beregning av barnepensjonen
Barnepensjon utgjør 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag ved full opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning. Barnepensjon blir utbetalt til barnet fyller 20 år. Den kommer i tillegg til eventuelt andre pensjoner og reduseres ikke ved inntekt eller ytelser fra folketrygden.
Mister barnet begge foreldrene og foreldrene var medlem hos oss, får barnet barnepensjon etter begge foreldrene. Hvis det er flere barn som har rett på barnepensjon, får hvert barn en barnepensjon som er 15 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Barnepensjonen blir redusert etter avdødes medlemstid hos oss. Dør medlemmet mens det er i en aktiv stilling vil vi medregne medlemstid til 67 år, eller til aldersgrensen på stillingen dersom denne er lavere enn 67 år. Dette gjelder også hvis avdøde hadde AFP ved bortfall før 65 år. Hadde avdøde AFP etter 65 år, uføre – eller alderspensjon tar vi utgangspunkt i hva alderspensjonen var eller ville blitt ved beregning av ektefellepensjonen.
Hvis avdøde forelder tidligere var medlem i pensjonskassen
Hvis avdøde forelder, tidligere hadde opparbeidet medlemstid på minst 3 år i offentlig tjenestepensjonsordning innenfor overføringsavtalen, så gir det også rett til barnepensjon.
Slik utbetales barnepensjon
Du trenger ikke registrere familien din hos oss.
Vi får melding om dødsfall direkte fra Folkeregisteret, arbeidsgiver og/eller NAV.
Vi sender brev til etterlatte med et søknadsskjema og opplyser om at barna har rettigheter til barnepensjon. De etterlatte må svare på dette søknadsskjemaet før vi utbetaler barnepensjonen.
Andre ytelser enn fra pensjonskassen:
Ytelser fra NAV: Barnepensjonen ble styrket fra 1. januar 2024. Retten til barnepensjon er utvidet fra fylte 18 år til 20 år, og satsene har økt. Les mer her: https://www.nav.no/barnepensjon
Vær også klar over at ved dødsfall av foresatte kan gjenlevende ektefelle og barna dine være dekket av forsikringsordningen til arbeidsgiveren din. Ta kontakt med HR-avdelingen for å bli bedre kjent med dine forsikringsvilkår.
Elverum kommunale pensjonskasse utbetaler pensjonen den 12. i hver måned så lenge dagen ikke faller på en helg eller helligdag.
Hvis den 15. faller på en helg eller helligdag, utbetales pensjonen siste virkedag før. Her er en oversikt over utbetalingsdatoene i 2024, samt generell informasjon om pensjon og skatt.
Januar
15.01.2024
Februar
15.02.2024
Mars
15.03.2024
April
15.04.2024
Mai
15.05.2024
Juni
14.06.2024
Juli
15.07.2024
August
15.08.2024
September
13.09.2024
Oktober
15.10.2024
November
15.11.2024
Desember
13.12.2024
Skattetrekk på pensjon
Elverum kommunale pensjonskasse utbberegner ikke skatt. Vi innhenter skattekortet ditt fra Skatteetaten.
Skatt på pensjon trekkes som hovedregel etter prosenttrekk og ikke tabelltrekk. Har du alderspensjon eller etterlattepensjon må du ha skattekort beregnet for pensjonister. Ellers trekkes du 30 prosent i skatt. Du må kontrollere at Skatteetaten har korrekt skattekort registrert på deg
Januar – mai, og juli – november: Vanlig skattetrekk
Juni: Ikke skattetrekk
Desember: Halvt skattetrekk
Kildeskatt – bosatt i utlandet
For pensjonsmottakere bosatt i utlandet, og som betaler kildeskatt til Norge, skal det trekkes skatt hver måned hele året. Du kan lese mer om kildeskatt på Skatteetatens nettsider ved å klikke på lenken over.
Fra 1.1.2024 er lønn for tilsatte på pensjonistvilkår kr. 245,- pr. time.
Ønsker du å jobbe uten at alderspensjonen din fra Elverum kommunale pensjonskasse blir redusert, kan du gjøre dette ved å jobbe på pensjonistlønn. Du må selv avtale med arbeidsgiveren din om å jobbe på pensjonistlønn.
Hva er pensjonistlønn?
Pensjonistlønn er en avtale mellom deg som arbeidstaker og arbeidsgiver, om å jobbe på pensjonistvilkår i stedet for å jobbe på vanlige lønnsvilkår. Det betyr at du vil bli lønnet med det vi kaller for pensjonistlønn. Hvis du jobber på pensjonistlønn blir ikke alderspensjon eller AFP beregnet som alderspensjon redusert, uavhengig av hvor mye du jobber. Grunnen til dette er at du ved å jobbe på pensjonistlønn ikke blir innmeldt i offentlig tjenestepensjonsordning.
Det er verdt å merke seg at ikke alle arbeidsgivere tilbyr muligheten til å jobbe på pensjonistvilkår. For å kunne jobbe på slike vilkår, må du inngå en individuell avtale med arbeidsgiveren din.
Særskilt pensjonistlønn
Fra 01. januar 2024 kan kommuner og fylkeskommuner tilby alderspensjonister et tillegg til pensjonistlønn. Dette gjelder i tilfeller der det er rekrutteringsutfordringer og ordningen gjelder foreløpig frem til 31. desember 2025.
I slike tilfeller kan det tilbys et tillegg i pensjonistlønnssatsen inntil en samlet kompensasjon på 93 prosent av stillingens garantilønn ved 16 års ansiennitet, i tillegg til diverse tillegg.
Det er i dag svært vanskelig å gjøre en god sammenligning av pensjonsordningene mellom offentlig og privat sektor. I privat sektor er du avhengig av hvordan innskuddene til pensjonen din utvikler seg. Ikke bli blendet av årslønnen du får uten å forstå verdien av den pensjonsordningen du har.
Bytter du jobb fra kommune til fylkeskommune eller stat vil det ikke påvirke pensjonen din. Det skyldes en avtale kalt «overføringsavtalen», som er inngått mellom pensjonsordningene i offentlig sektor. Overføringsavtalen sikrer at du vil få lagt sammen all offentlig tjenestepensjon du har tjent opp gjennom karrieren, og at hele pensjonen utbetales fra den siste offentlige tjenestepensjonsordningen du var medlem av.
Ny jobb i privat sektor
Men hva skjer med pensjonen din hvis du velger å gå til privat sektor? Et slikt jobb-bytte vil gi deg en ny pensjonsordning som du må vurdere. At du slutter i offentlig sektor, påvirker også verdien av den offentlige tjenestepensjonen du allerede har tjent opp.For ansatte i offentlig sektor født i 1962 eller tidligere, vil størrelsen på pensjonen du får med deg hvis du slutter før pensjonsalder, avhenge av hvor mange år det var til aldersgrensen for stillingen din da du ble ansatt første gang i offentlig sektor.
Eksempel på hvordan verdien av det du allerede har tjent opp endres:
Du ble ansatt første gang i offentlig sektor da du var 30 år. Dermed er det 40 år til aldersgrensen fordi du jobber i en stilling med 70 års aldersgrense. Er du 60 år, og har 30 års opptjening i offentlig tjenestepensjon og velger å bytte til privat sektor nå, vil du få med deg rett til 30/40 av full offentlig tjenestepensjon. Premisset her er at «full opptjening» er 30 år. Hvis man går av med pensjon direkte fra aktiv stilling i offentlig sektor ville det blitt 30/30. Ved å slutte før uttak av pensjon blir det 30/40. Også for ytelsene uførepensjon, ektefelle og/eller barnepensjon vil du ha krav på 30/40 av det du ville fått om du ble værende i offentlig sektor.
Vanskelig å sammenlikne innskuddspensjon med offentlig tjenestepensjon
Arbeidsgivere i privat sektor har stort sett en innskuddspensjonsordning. I slike pensjonsordninger er det definert hva de årlige pensjonsinnskuddene skal være, og størrelsen på pensjonen avhenger av innskuddene og avkastningen (positiv eller negativ) som oppnås på pensjonskapitalen.Arbeidstakerne har dermed ingen garanti for hva den fremtidige pensjonen vil bli. Å sammenligne hva innskuddsordningen vil gi deg versus hva du hadde fått med, om du hadde fortsatt i den offentlige tjenestepensjonsordningen, er det ikke mulig å få et endelig svar på. Fordi det er flere forhold som spiller inn i en slik vurdering:
Avkastningsforutsetninger: anslaget på pensjon fra en innskuddspensjonsordning avhenger av forutsetninger om forventet fremtidig avkastning på pensjonskapitalen. Jo høyere avkastning, jo høyere innskuddspensjon. Hvor høy forventet avkastning blir, vil være avhengig av hvordan pensjonskapitalen plasseres, det vil si hvor mye som skal plasseres i aksjer, rentepapirer eller annet. En høy andel aksjer vil gi høy forventet avkastning, men samtidig også høyere risiko for at avkastningen blir lavere enn forventet.
Lønnsutvikling: er du født før 1963 vil opptjeningen i den offentlige tjenestepensjonsordningen hele tiden lønnsjusteres siden størrelsen på pensjonen alltid avhenger av den siste inntekten. Er du født i 1963 eller senere vil den årlige reguleringen av pensjon føre til økt pensjonsbeholdning i offentlig sektor helt automatisk. Når lønningene i samfunnet øker, vil også framtidige pensjoner bli justert opp. I innskuddspensjonsordninger er det avkastningen på opptjent kapital som kan sikre slik verdijustering.
Utbetalingstid: Innskuddspensjonsordninger i privat sektor har normalt pensjonsutbetaling i kun 10 år, mens offentlig tjenestepensjon utbetales livsvarig.
Det at de to pensjonsordningene er så forskjellige gjør dem vanskelige å sammenligne. Det er ikke urimelig å anta at innskuddssatsens i innskuddsordningen må være på det maksimale (7 prosent av lønn inntil 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G) for at pensjonen skal kunne tilsvare det man vil få fra en offentlig tjenestepensjonsordning.
Risikodekninger i privat sektor
I privat sektor er det helt frivillig for arbeidsgiver om pensjonsordningen har uføre- og etterlattepensjon, og på hvilket nivå den skal være (innenfor visse grenser).I privat sektor er det vanlig at uføre- og etterlattepensjon kun utbetales hvis uførhet eller død inntreffer mens du arbeider i foretaket. Dermed vil de ansatte ikke få med seg en rett til en fremtidig uføre- eller etterlattepensjon hvis de slutter, slik de får fra offentlig tjenestepensjon.
Ulike AFP-ordninger
Går du til en jobb uten AFP-ordning, mister du retten til AFP, også det som du allerede har opptjent.Går du til en arbeidsgiver som er tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor må du allikevel huske på at de to ordningene er forskjellige både med hensyn til beregningsregler, utbetalingsperiode, kvalifikasjonsregler, og i hvilken grad AFP kan kombineres med arbeidsinntekt eller pensjon fra NAV.Dagens offentlige AFP er en ren tidligpensjonsordning som utbetales mellom 62 – 66 år til de som velger å slutte å jobbe tidlig, for de som er født i 1962 eller tidligere (det er ny AFP ordning er avtalt, men sentrale avklaringer gjenstår for personer født i 1963 eller senere). AFP- ordningen skal være utformet etter mønster fra AFP ordningen i privat sektor. Privat AFP derimot, er en ordning som gir et livsvarig tillegg til alderspensjon fra NAV til alle som tilfredsstiller kvalifikasjonskravene. Pensjonen beregnes som en andel av all pensjonsgivende inntekt personen har hatt gjennom hele yrkeskarrieren, og den blir høyere jo senere den tas ut.
Lav mobilitet mellom sektorene er et problem
Oppsummert: Årslønn er ikke alt. Medlemskapet i pensjonskassen omfatter alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon.Tjenestepensjon i privat sektor er derimot ikke en fast pakke. Det er opp til hver enkelt arbeidsgiver å tilby ekstra goder utenom sparing til alderspensjon, og nivået på denne sparingen. Du må sammenligne med det du har gjennom medlemskapet i Viken pensjonskasse og finne ut om du hva du må gjøre på egen hånd for å sikre deg og dine for fremtiden.– Det er viktig at kommunene er attraktive arbeidsgivere, og både lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår kan være gode grunner for at kompetente arbeidstakere skal ønske å jobbe i kommunesektoren. Samtidig viser forskning at andre faktorer også er viktige: Arbeidsmiljø, fagmiljø, organiseringen av arbeidet, ledelse og et meningsfylt innhold i arbeidet, forteller Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS. Et jobb bytte innebærer mer enn lønn og pensjon – like viktig er det å spørre seg – hvor vil jeg trives og utvikle meg, avslutter Leinhardt.
Faktaboks 1:
Tjenestepensjonen du får som medlem hos oss er en ferdig pakke som gir deg følgende medlemsgoder:
AFP og alderspensjon – livsvarig
Uførepensjon – du når aldersgrensen å stillingen, senest til du fyller 67 år
Barnepensjon – til barn fyller 20 år
Ektefellepensjon– livsvarig For hele pakkene betaler du bare to prosent av lønnen din. Arbeidsgiveren din dekker størsteparten av kostnadene.
Faktaboks 2:
Det er ikke bare det du får utbetalt i lønn du må vurdere i et jobbtilbud. I tillegg til lønnen bør du finne svaret på disse fem spørsmålene:
Hvilken alderspensjonsordning tilbyr arbeidsgiveren, og er den livsvarig eller tidsavgrenset?
Om tilbudet omfatter innskuddspensjon og hvor stor prosentdel av lønnen arbeidsgiver setter av i pensjon for deg?
Har bedriften AFP-ordning, eller mister du retten om du skifter jobb?
Må du kjøpe uføreforsikring selv, eller får du det gjennom arbeidsgiveren din?
Hvilken økonomisk sikring har de gjenlevende hvis du dør fra dem?
Kilde: SPK (Statens pensjonskasse) Juristforbundet og KS.Foto: NTB /Maskot
Vi har telefontid mellom 09:00 og 15:00 alle hverdager.
Du treffer oss på telefon 62 43 32 99 i den perioden. I romjulen holder vi stengt fra 25.12. 2023 – 01.01.2024. Vi har normale åpningstider fra 2. januar 2024. Har du spørsmål kan du kontakt oss på:
Regjeringen fremla fredag 15. desember et lovforslag om ny AFP for Statens pensjonskasse. Forslagene gjelder ansatte i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere og er medlem av Statens pensjonskasse. Er du ansatt i en kommune eller fylkeskommune vil ventelig AFP ordningen vedtas identisk med loven i en tariffavtale.
For ansatte i offentlig sektor er nå AFP en tidligpensjonsordning for personer i alderen 62 til og med 66 år. Fra 2025 er det besluttet at AFP for ansatte i offentlig sektor skal legges om til å bli en ordning som yter et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og annen tjenestepensjon, etter mønster fra AFP-ordningen for ansatte i privat sektor.
AFP i offentlig sektor skal bli likere ordningen i privat sektor
I privat sektor kan AFP tidligst tas ut fra 62 år. Den årlige pensjonen blir høyere jo senere den tas ut, og den kan, i likhet med folketrygdens alderspensjon, kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.
– Nå som ny AFP skal behandles i Stortinget, forutsetter vi at den avtalte mobiliteten mellom offentlig AFP og dagens private AFP blir ivaretatt. Dette er og svært viktig for medlemmer av Fagforbundet som av ulike årsaker har byttet sektor og som i framtida vurderer å gjøre det, forteller Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver forhandlingsenheten i Fagforbundet
Hva kan ny AFP bety for deg som er født i 1963 eller senere:
Lovforslaget foreslår følgende: Ny AFP skal opptjenes i en beholdning. Opptjeningssatsen er 4,21 prosent av all pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G frem til fylte 61 år. Ved uttak skal AFP-pensjonen levealdersjusteres.
Uttaksregler:
AFP kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år.
Pensjonen kan ikke tas ut gradert.
Pensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.
Arbeidstakeren må selv sette fram krav om AFP.
Pensjonen kan utbetales i utlandet.
AFP ytes til og med måneden da pensjonisten dør.
Regulering:
Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Pensjon under utbetaling reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Pensjon under opptjening reguleres i samsvar med lønnsveksten.
Tre hovedvilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år for å få AFP:
Du må har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. Stillingen skal være hovedarbeidsforholdet, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.
Du må i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra andre arbeidsgivere enn de som er omfattet av ordningen.
Du har de siste 3 årene før fylte 62 år ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer.
Avtalefestet pensjon gis ikke til arbeidstakere som mottar eller har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Flere vilkår enn listet over er foreslått i lovforslaget.
Saksgangen videre er:
Lovforslaget er nå fremmet. Dette skal behandles i Stortingets arbeids- og sosialkomité, før det er to behandlinger av loven i Stortinget. Når det er gjort, kan loven vedtas. Det er uklart når Stortingets behandling vil skje, men det er varslet at loven vil ha virkning fra 01.01.2025.
Mange viktige detaljer er ikke behandlet i lovforslaget. Derfor er Statens pensjonskasse bedt om å utarbeide forslag til forskrifter og involvere nødvendige samarbeidspartnere. Pensjonskassene vil være involvert i arbeidet, bekrefter Pensjonskasseforeningens administrerende direktør Christer Drevsjø.
For kommunal sektor må tariffpartene, fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, måtte fastsette ny AFP-regulering i tariffavtale. Disse var involverte i AFP-avtalen fra 2018, og det er ventet at ordningen for kommunal sektor vil være svært lik den som vedtas for Statens pensjonskasse.
Bør medlemmene være bekymret for finansieringen av ny AFP?
– Det selvsagt mange spørsmål om regelverk og finansiering som må på plass raskt. Fagforbundet er jo litt bekymret for at det er svært kort tid til 2025 og da det første i 1963-kullet skal fatte en eventuell pensjonsbeslutning. Finansiering av fremtidig AFP sier ikke loven noe om da det er gjenstand for separat diskusjon og prosess, avslutter Steinar Fuglevaag.
Pensjonskasseforeningen, som organisere private og offentlige pensjonskasser, har den grunnholdningen at finansieringen for AFP i kommunal sektor må forankres i avtale mellom tariffpartene, forteller Pensjonskasseforeningens administrerende direktør Christer Drevsjø.
Hva skjer med aldersgrensene i ny AFP?
Regjeringen foreslår i Meld. St. 6 (2023–2024) at aldersgrensene i pensjonssystemet økes i tråd med økningen i levealder fra og med 1964-kullet. Ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden skal omtales som «normalder», og de øvrige aldersgrensene i pensjonssystemet skal justeres i takt med denne. Arbeids- og inkluderingsdepartement vil komme tilbake med en ny vurdering av aldersgrensene for AFP-ordningen i lys av den videre oppfølgingen av regjeringens forslag om økte aldersgrenser.
Regjeringen har 17. november 2023 fremmet forslag om å skattlegge barnepensjon som kapitalinntekt, ikke som lønn, og kombinert med et nytt fradrag.
Det vil innebære en klar forenkling av reglene, og vil også gi lav skatt på arbeidsinntekt som barn har ved siden av barnepensjonen.
Forslaget er ment å sikre et godt nivå på barnepensjonen etter skatt. Forslaget omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.
Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget skal utgjøre 30 000 kroner.
Det foreslås at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Kilde: Regjeringen.no og Pensjonskasseforeningen. Foto: Runar Lind / NTB
Selv om ingen liker å snakke om det, er det et faktum at også foreldre kan falle fra mens barna er små. Barnepensjon sikrer deres fremtid et stykke på veien. Foto: Runar Lind /NTB
Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser det har for deg som er medlem av Elverum kommunale pensjonskasse.
Denne artikkelen er skrevet til deg som er født i 1963 eller senere. Er du født i 1962 eller tidligere finner du en egen artikkel om samme tema her.
Valgmulighetene og fleksibiliteten til personer født i 1963 og senere er mange. Denne gruppen kan redusere stillingsstørrelsen helt eller delvis og kombinere det fritt med de ulike pensjonstypene.
For de som er født i 1963 eller senere så er jobb og pensjon løsrevet fra hverandre. Hovedpoenget er at man selv velger stillingsstørrelse og uttak av pensjon. At du kan fratre stillingen delvis er selvfølgelig noe man må avklare med arbeidsgiver. Du kan ikke nødvendigvis velge din egen egen stillingsstørrelse. Men hvis du først fratrer stillingen helt eller delvis, står du fritt til å velge pensjonsuttak.
Både bruttopensjon, påslagspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon har valgfritt uttakstidspunkt fra og med fylte 62 år. Det kan også tas ut samtidig som du har arbeidsinntekt. Det er ingen avkortning av ytelsene hvis du har inntekt. I prinsippet kan du bare fortsette i 100 % stilling og ta ut både bruttopensjon, påslagspensjon og AFP samtidig. De ulike ytelsene må ikke nødvendigvis tas ut på samme tidspunkt. Man kan f. eks ta ut AFP ved 62 og påslagspensjon ved 65.
Eksempler på hvordan du kan kombinere jobb og pensjon
Du kan slutte helt å jobbe på et tidspunkt mellom 62 år og 70 år og ta ut AFP, påslagspensjon, bruttopensjon og alderspensjon fra folketrygden på samme tidspunkt
Du kan redusere stillingsstørrelsen f. eks ved 65 år og ta ut AFP på samme tidspunkt. Eller du kan slutte helt ved 67 år og tar samtidig ut påslagspensjon, bruttopensjon og alderspensjon fra folketrygden.
Du kan også ta ut alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og jobbe videre i 100 % stilling. Eller slutte helt ved 66 år og ta ut AFP, påslagspensjon og bruttopensjon på samme tidspunkt.
Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere årlig pensjon blir det
Husk at pensjonen levealder justeres og det skal være et såkalt «nøytralt uttak». Det vil si at jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere årlig pensjon får du. Dette er fordi pensjonen forventes å bli utbetalt over en lengre periode enn om den tas ut senere. Jo lenger du venter med å ta ut pensjonen jo høyere blir den årlige pensjonen. Dette er fordi pensjonen er forventet å bli utbetalt i en kortere periode enn om pensjonen tas ut tidligere. I sum skal man ha fått like mye pensjon ved antatt levealder (altså nøytralt uttak). Det er også slik at jo lenger man er forventet å leve, jo lavere blir den årlige pensjonen ved samme uttakstidspunkt. De som er født i 1990 er f. eks forventet å leve lenger enn de som er født i 1963. Ved samme opptjening og uttakstidspunkt vil de som er født i 1990 få en lavere årlig pensjon enn de som er født i 1963. For å få samme årlige pensjon, må de som er født i 1990 jobbe litt lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. Pensjonen utbetales livsvarig, men i beregningene antar man en levealder for de ulike årskullene.
Få full oversikt i pensjonskalkulatoren
Logg inn på min side og bruk vår pensjonskalkulator. Der ser du hva du kan få utbetalt etter hvilke valg du tar.
Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser de har for deg som er medlem av Elverum kommunale pensjonskasse.
Denne artikkelen er skrevet til deg som er født i 1962 eller tidligere. Er du født i 1963 eller senere trenger du ikke lese lenger, da det gjelder helt andre pensjonsregler for deg.
Dette er de tre valgene du bør tenke gjennom:
Vil du bli pensjonist på deltid: Du kan ta ut delvis AFP fra du fyller 62 år. Stillingsreduksjonen må utgjøre minst 10 % av full stilling. Hvis du senere øker stillingsprosenten slik at stillingsreduksjonen er under 10 %, bortfaller ikke AFP. Pensjonen blir justert etter hvor stor inntekt du har ved siden av AFP. Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon.
Vil du bli pensjonist på heltid: Du kan ta ut full AFP fra du fyller 62 år. Du kan jobbe ved siden av, men du får en toleransegrense på 30 000 kroner. Med en gang du tjener mer enn grensen, reduseres utbetalingen. Ved fylte 65 år er det noen som går over fra folketrygdberegnet til tjenestepensjonsberegnet AFP (besteberegning) og da gjelder andre inntektsregler . Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon.
Vil du ta ut pensjon samtidig som du jobber: Hvis du har nok opptjening kan begynne å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, samtidig som du fortsetter i full stilling. Men, regelverket er slik at hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, vil du få mindre i samlet alderspensjon fra Viken pensjonskasse og folketrygden. Du kan ikke ta ut AFP og alderspensjon fra folketrygden samtidig.
Vit at offentlig avtalefestet pensjon (AFP) er ment å dekke opp for manglende inntekt, og er ikke et tillegg til inntekt som i privat sektor. Det er et krav for å få AFP at du slutter å arbeide helt eller delvis. Du kan tidligst ta ut offentlig AFP måneden etter du har fylt 62 år. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden og AFP samtidig.
Pensjonist på deltid
Du kan ta ut delvis AFP så lenge du reduserer stillingen med minst 10 prosent og du får samtykke fra din arbeidsgiver. For at du skal kunne ta ut delvis AFP er det noen vilkår som må oppfylles. Du har ikke rett til AFP hvis du reduserer stillingen din med mindre enn 10 prosent.
Endring av stillingsprosent
Hvis du har hatt AFP i én måned eller mer, står du fritt til å både øke og redusere stillingsprosenten når du selv ønsker (så lenge arbeidsgiveren din godtar det). Husk at må bare passe på å si fra til oss om endringer i inntekten din.
Ta ut pensjon fra folketrygden og jobbe fullt
Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år, og jobbe fullt i offentlig sektor. Men, vær oppmerksom på at samordningen kan føre til at du får mindre utbetalt totalt sett fra den dagen du også tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen.
Tar du ut alderspensjon fra folketrygden fra for eksempel 62 år, begynner du å spise av det du har tjent opp der. Du får utbetaling over lengre tid, men lavere utbetaling hver måned enn hvis du hadde ventet til du var 67 år.
Samordningsregelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen. Tar du ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved 67 år, samordner vi den med den folketrygdutbetalingen du ville fått dersom du også hadde ventet til 67 år med å ta ut den.
Du får høyere samlet utbetaling om du tar ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen samtidig.
Få full oversikt i pensjonskalkulatoren
Logg inn på min side og bruk vår pensjonskalkulator for å få oversikt over hva du får fra offentlig sektor (automatisk innhenting fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger) og NAV. Der ser du hva du kan få utbetalt etter hvilke valg du tar. Har du i tillegg pensjon fra privat sektor må du også sjekke www.norskpensjon.no.
De som her født etter 1962, altså fra og med 1963, har nye pensjonsregler i tjenestepensjonen. Nå er det kommet midlertidige regler, mens hele særalderssystemet skal gjennomgås. Den nye avtalen fastsetter at særalder er et nødvendig element også fremover. Men den beskriver ikke noe om hvem som bør omfattes. Nedenfor søker vi å gi en «forenklet» innføring.
25.08.23 inngikk partene avtale som innebærer følgende:
Særalder skal øke i takt med økende levealder og aldersgrensen for uttak av ubetinget alderspensjon.
Særskilte regler for opptjening som gjør det mulig å ta ut alderspensjon etter særaldersgrensen. Her er det visse begrensninger, du må ha hatt særaldersgrense i minst 20 % stilling, 10 av de siste 15 årene før rett til uttak/faktisk uttak for å få særalderstillegget, som er på 5,8 % ved 65 års aldersgrense (7,7 % ved 60 år) ved 30 års opptjening. Tillegget forkortes på vanlig vis etter stillingstørrelse og medlemstid.
Særalderspåslaget utbetales tidligst fra første mulige uttakstidspunkt for alderspensjon fra folketrygden, det vil si etter 62 år. Men varierende etter opptjening.
Inntekt over 1 G etter uttak av særalderspensjon, medføre avkorting.
Utfasing av 85-årsregelen. De som er født i 1973 gis ikke alderspensjon etter 85-årsregelen (60 års aldersgrense). Den utfases med en og en måned for de som er født fra 1970 til og med 1972.
Tidligpensjon på 66 % videreføres for :
Årskullene 63 og 64 ved 65 års aldersgrense
Årskullene 63 til og med 69 for de med 60 års aldersgrense
Dette er en forenklet oppsummering. Detaljer vil fremkomme i dialog med det enkelte medlemmet.
Endringen medfører at senere pensjonering, eller flere eldre på arbeidsplassen. Noen er godt i gang med tilrettelegging av dette!
