– gir deg oversikt over din pensjon
Telefon 454 50 757 vil stort sett være betjent selv om det er ferie. Er jeg ute av kontoret, er det en fordel med en tekstmelding eller aller helst en e-post (pensjon@elverum.kommune.no). Da er det enklere å følge opp ved leilighet.
Med ønsker om en riktig god sommer.
Det er ikke feriepenger på pensjonsutbetalingene. Det betyr at du får vanlig utbetaling også i juni. Pensjonen blir utbetalt 14. juni.
Det er vanlig skattetrekk for AFP, alders- og etterlattepensjon i alle årets måneder bortsett fra desember. Men for uførepensjon er det ikke skattetrekk i juni.
Se også skatt på menyen andre forhold.
Vi ønsker deg en fin sommer!
Grunnbeløpet blir fastsatt av Stortinget hvert år i takt med forventet lønns- og prisutvikling. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.
Grunnbeløpet i folketrygden økte med 4,56 prosent fra 1. mai, og er nå 124 028 kroner (mot 118 620 kroner fra mai 2023). Din pensjon fra folketrygden blir regulert i juni. Pensjonskassen vil starte jobben med regulering så snart som mulig, og vi vil komme tilbake til når det blir utbetalt. Begge får tilbakevirkende kraft fra mai 2024.
Pensjonene reguleres enten med økningen i lønnsveksten eller med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Hvordan din pensjon reguleres avhenger av hvilken pensjon du mottar.
Alderspensjon, AFP og særalderspensjon øker med 2,76 prosent fra 1. mai. Det samme gjelder etterlattepensjon for deg som er fylt 67 år.
Mottar du uførepensjon, barnepensjon eller er du under 67 år og mottar etterlattepensjon, øker pensjonen med 4,56 prosent fra 1. mai.
Les mer om trygdeoppgjøret på regjeringen.no.
Foto: NTB/ Michelle Gibson
Under Pensjonskasseforeningen konferanse malte statssekretæren til arbeids- og inkluderingsministeren, Ellen Bakken, opp tydelige forventninger til dagens arbeidstagere – har du helse til det bør du jobbe lenger.
I dag har du ubetinget rett på pensjon fra folketrygden (som administreres av NAV) fra året du fyller 67 og du kan tidligst gå av med pensjon året du fyller 62.
Pensjonsreformen, som Stortinget vedtok 29. februar i år, på selveste skuddårsdagen, justerer aldersgrensene etter forventet levealder fra og med de som er født i 1964. Dette innebærer at aldersgrensene øker en til to måneder for hvert årskull og rundt ett år for hvert tiår.
– Dagens aldersgrenser skaper en forventning om at folk skal pensjonere seg når de runder 67 år. Og mange arbeidstakere og arbeidsgivere handler i tråd med denne forventningen. Ved å heve aldersgrensene skaper vi en ny forventning, forteller statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Ellen Bakken.
Det er en ny forventning til arbeidstakere og arbeidsgivere om at de som har helse til det også bør stå lenger i arbeid. I tida som kommer vil hvert år mellom 60 000 og 70 000 personer nærme seg alderen der de skal velge om de skal gå av med pensjon eller jobbe litt lenger. Målet er at så mange som mulig av dem velger å jobbe litt lenger, forklarer Bakken.
Da folketrygden ble innført kunne norske menn på 67 år regne med å leve 13 år til. Nå kan de regne med å leve 18 år til. Når vi lever lenger – kan vi jobbe litt lenger. De eldste av de eldre kommer til å ha helseplager også i framtida. Men flertallet kommer til å oppleve mange funksjonsfriske år før det. Når dagens eldre lever lenger og har bedre helse, mener regjeringen at det er ingen grunn til at seniorene ikke skal satse på et langt yrkesliv og at arbeidsgiverne ikke skal satse på seniorene.
Levealdersjusteringen ble innført med pensjonsreformen fra 2011, men det som skjer nå, er at sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger også blir levealdersjustert, slik at det sosiale sikkerhetsnettet kan styrkes for eldre arbeidstakere. I dag har du rett til å motta dagpenger, sykepenger og arbeidsavklaringspenger fram til du fyller 67 år og har en ubetinget rett til alderspensjon.
– Det er naturlig at også reglene for de øvrige pensjonsytelsene (som tjenestepensjonsordninger og AFP) tilpasses disse endringene. For eksempel gjelder dette nedre aldersgrense for utbetaling av tjenestepensjon og øvre alder for opptjening og fleksibelt uttak, sier Bakken.
Videre slår avtalen fast at det skal etableres en sliterordning i folketrygden. For selv om levealderen øker, og de aller fleste kan regne med å få flere friske år, så er det ikke alle som har den samme muligheten til å jobbe lengre.
Ordningen skal bidra til å sikre det sosiale perspektivet i pensjonssystemet, og gi den enkelte som går av tidlig økt økonomisk trygghet. Et viktig premiss her, er at det likevel skal være slik at det vil lønne seg å jobbe for de som kan det. Stortingsflertallet har bestemt at sliterordningen i folketrygden skal etableres «etter modell av» sliterordningen i privat sektor, og være på 0,25 G for de som går av tidligst mulig.
– Jeg mener grepene vi tar vil gjøre pensjonsreformen mer rettferdig, og bidra til at pensjonssystemet fortsatt har bred støtte i befolkningen, avslutter Bakken.
– På vegne av alle pensjonskassene er vi glade for at det også denne gang ble et bredt pensjonsforlik på Stortinget. Det reduserer risikoen for politiske omkamper om pensjon. Det er viktig at det er forutsigbarhet over tid når det gjelder pensjon. Pensjonskasseforeningen vil fortsette med å være tett på og til stede når pensjonssystemet er oppe til revisjon, påpekte styreleder i pensjonskasseforeningen Bjarne Refsnes.
Faktaboks pensjonsavtale
29. februar i år, på skuddårsdagen, fikk regjerningen tilslutning til en større pensjonsreform. Prosessen forut var at; i 2020 fikk Pensjonsutvalget i oppgave å vurdere om pensjonsreformen fungerer etter hensikten og om det er nødvendig med endringer. Utvalget svarte ja på begge spørsmål. I juni 2022 leverte Pensjonsutvalget sin utredning. Deretter fulgte regjeringen opp med stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» som ble lagt fram rett før jul 2023. Selv med Stortingets brede forlik er endringene fortsatt ikke innarbeidet i norsk lov, og for ansatte som jobber i kommune og fylkeskommune vil endringene vedtatt i pensjonsreformen innarbeides i tariffavtalene.
Pensjonskasseforeningen er en interesseorganisasjon som arbeider for å oppnå best mulig vilkår for pensjonskassene. Foreningen har 70 pensjonskasser som medlemmer og årets konferanse samlet nær 300 deltagere.
Styreleder i pensjonskasseforeningen Bjarne Refsnes og statssekretær Ellen Bakken fra Arbeids og inkluderingsdepartementet på Pensjonskassseforeningens konferanse.
Foto: NTB/ Danel, Plainpicture
Foto 2: Elisabeth Evjen
EKP hadde en avkastning 1. kvartal på 3,91 %. Første kvartal i 2023 ga en avkastning på 3,66 %. Så langt følger vi fjoråret, men det er hendelser i resten av året som bestemmer det endelige resultatet. God avkastning gjør oss bedre i stand til å møte utfordringer som kan komme.
Styret skal i møtet i juni revidere strategien for kapitalforvaltning. Det legges ikke opp til vesentlig endring.
For de siste årene har vi hatt:
| 2023 | 2022 | 2021 | |
| I år | 8,27 % | -5,69 % | 6,69 % |
| Snitt siste 5 år | 5,33 % | 3,47 % | 6,37 % |
| Snitt siste 10 år | 5,37 % | 5,50 % | 6,71 % |
Stortinget har den 12.04.2024 vedtatt ny lov om avtalefestet pensjon (AFP). AFP blir en livsvarig ytelse som kommer i tillegg til tjenestepensjon og alderspensjon fra NAV. Vedtaket gjelder for medlemmer av Statens pensjonskasse. Det vedtas ingen felles lov for alle med offentlig AFP. Reglene for de som har kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger og tjenestepensjonsordninger for helseforetakene blir vedtatt i tariffavtale eller vedtekter. Det legges til grunn at lovendringer som vedtas av Stortinget følges opp i regelverket som gjelder for disse ordningene.
Det betyr at endringene under vil gjelde alle som har AFP i offentlig sektor.
For mer info se Våre pensjoner\AFP – født etter 1962
Stortinget har vedtatt et pensjonsforlik som fører med seg flere endringer for din pensjon -tidligst fra 2026. Først må endringene vedtas i norsk lov og deretter vil kommuner og fylkeskommuner ta det inn i tariffavtalene.
De som jobber i staten har en ordning som er bestemt av loven, mens du som jobber i kommune eller fylkeskommune har tjenestepensjonsordning som er tariff-avtalt. Det betyr at gjennom forhandlingene i lønnsoppgjøret vil det blir klart om pensjonsforlikets endringer blir innført i din pensjonsordning. Det kan tidligst skje i 2026.
De viktigste endringene er at de som er født etter 1963 må jobbe lenger, rett og slett fordi vi lever lenger. Uførepensjonister får en bedre alderspensjon, og det blir en økning av minsteytelsene i folketrygden.
Økt pensjonsalder
Politikerne vil at pensjonsalderen skal øke i takt med at forventet levealder øker. Dette kalles levealdersjustering av pensjonen. I dag er normal pensjonsalder 67 år. Hvis forventet gjenstående levealder øker med ett år, vil normal pensjonsalder i folketrygden øke med åtte måneder.
Økningen tilsvarer ca. 1 måned pr. årskull. Laveste alder for uttak av alderspensjon i folketrygden vil øke med denne takten.
Sliterordning for de som ikke kan stå lenge i jobb
Selv om levealderen i samfunnet øker, er det ikke slik at alle kan stå lenger i jobb. Det innføres en «sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. Det gjelder de i fysisk eller psykisk krevende yrker. Ordningen skal ivareta det sosiale aspektet av pensjonssystemet og sikre at de som ikke klarer å stå i jobb også har en økonomisk trygghet. Alle detaljene i sliterordningen er ikke klare. De skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Men det som er klart at for å få ytelser fra dagens sliterordning er det en forutsetning at en ikke har arbeidsinntekt ved siden av. Det vil ikke bli en godkjenningsordning for å få slitertillegget. Alle som går av tidlig, vil få. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G foreslås for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes ned ved senere avgangsalder.
Særaldersgrenser kan endres
Plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense gjeninnføres ikke. Hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrenser, samt hvilke aldersgrenser som skal gjelde, avklares i en egen prosess mellom partene i arbeidslivet.
Alderspensjonen til uføre styrkes i Folketrygden
De som jobber kan øke pensjonen sin ved å stå flere år i arbeid. Uføre uten arbeidsinntekt har ingen mulighet til å øke alderspensjonen sin ved å jobbe lenger. Det er derfor innført det som kalles skjermingstillegg for de uføre. Det skal gi uføre rett til økte ytelser fra alderspensjonen. I pensjonsforliket skal uføre skjermes for 2/3 av effekten av levealdersjusteringen. I tillegg skal ytelsene til uføre i folketrygden reguleres slik at det følger ytelsene til de som er yrkesaktive. Det vil også innføres en overgangsordning for personer født mellom 1954 og 1962.
Bedre regulering av minsteytelser
Det kommer også nye regler for regulering av minsteytelsene fra NAV. Minsteytelsene skal justeres i tråd med lønnsveksten og på denne måten skal man sikre at minsteytelsene følger velstandsveksten i samfunnet.
Pensjonssystemet skal evalueres omtrent hvert tiende år for å sikre at systemet både er sosialt og økonomisk bærekraftig over tid.
Faktaboks: Pensjonsforliket, som ble vedtatt torsdag 29. februar, er støttet av syv partier i Stortinget (Regjeringen og de politiske partiene Høyre, SV, Venstre, MDG og KRF)
For mer detaljert informasjon: se pensjonsforliket på https://www.stortinget.no/
Kilder: Pensjonskasseforeningen, NHO, Fri Fagbevegelse og SPK.
Foto: Istock TomasSereda
8,27 % avkastning for 2023, er over gjennomsnittet av kommunale kasser, og medfører at vi hentet inn igjen en del av bufferen vi brukte i 2022. Som for deg som privatperson er det viktig å ha noe å gå på til trangere tider. EKP har som mål å ha god avkastning. Da må vi også ha gode buffere.
Vi skal unngå å måtte be medlemsbedriftene om penger på grunn av verdireduksjon. Det er også viktig å ha så gode buffere at vi ikke skal måtte selge noe med tap. Resultatet for 2023 er godt fordi vi ikke måtte gå ut av aksjer i 2022. Dermed fikk vi være med på oppturen!
8 630 000 kan synes som et svakt årsresultat, men det er etter at vi har styrket bufferen med 84,5 millioner. Det vil si 8,6 mill kr til pensjonskassen og 84,5 mill kr «pensjonene».
Pensjonskassens resultat betyr ikke noe for deg som medlem. Din pensjon styres av tariffavtalen. Men resultatet betyr noe for de langsiktige kostnadene til pensjon for Elverum kommune, SØIR og MHBR, eller medlemsbedriftene.
Årsrapport 2023 mm finner du under dokumenter.
Ektefellepensjon er en pensjon som for mange har noen overraskende og pussige effekter, som for eksempel at den du er skilt fra kan motta ektefellepensjon fra deg, men ikke samboeren din. Og NAV har nettopp endret gjenlevendepensjon til en omstillingsstønad. Dette er det du trenger å vite om denne pensjonen:
Hvem kan få ektefellepensjon?
Etterlatt ektefelle eller registrert partner kan ha rett til ektefellepensjon. Fraskilte ektefelle kan også ha rett til ektefellepensjon om de ikke har inngått nytt ekteskap. Samboere har ingen rett til etterlattepensjon.
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i pensjonsordningen eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas ha kjent til.
Beregning av ektefellepensjon
Reglene for beregning av ektefellepensjon har endret seg flere ganger. Ektefellepensjon blir enten bruttoberegnet eller nettoberegnet. Hvordan ektefellepensjonen beregnes, kommer blant annet an på når avdøde ble medlem hos pensjonskassen, når ekteskapet ble inngått og når gjenlevende ble født.
Nettoberegnet ektefellepensjon er hovedregelen. Nettoberegnet ektefellepensjon utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag ved full opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonen reduseres ikke for egen inntekt og/eller egen pensjon eller eventuelle ytelser fra NAV.
Det kan være andre regler for personer født før 1955.
Ektefellepensjon blir redusert etter avdødes medlemstid hos oss. Ved lavere tjenestetid enn 30 år avkortes pensjonen. Dør medlemmet mens det er i en aktiv stilling vil vi medregne medlemstid til 67 år, eller til aldersgrensen på stillingen dersom denne er lavere enn 67 år. Hadde avdøde AFP, uføre – eller alderspensjon tar vi utgangspunkt i hva alderspensjonen var eller ville blitt ved beregning av ektefellepensjonen.
Store endringer i NAVs gjenlevendepensjon
Gjenlevendepensjon fra NAV sikrer deg inntekt hvis du har mistet ektefelle, partner eller samboer med felles barn. I noen tilfeller kan du få støtte hvis dere tidligere har vært gift. Hvis du ble etterlatt etter 30. november 2023, kan du få omstillingsstønad. Hvis du får pensjon eller har fylt 67 år, kan du få gjenlevenderett i alderspensjonen. NAV tidsbegrenser gjenlevendepensjon til tre år for de som allerede mottar den.
Les mer om de nye reglene for gjenlevendepensjon: Gjenlevendepensjon – nav.no
Kilde: NAV.no
Sammenstillingsoppgaven fra Pensjonskassen og årsoppgaven fra NAV er sendt ut. Disse viser hva som er utbetalt fra Pensjonskassen og NAV. Det er lurt å sjekke at informasjonen er korrekt opp mot Skattemeldingen som kommer i mars/april hvert år.
Skattemeldingen er en oversikt over dine inntekter, fradrag, formue og gjeld. For å være sikker på at du ikke betaler for mye skatt, må du kontrollere opplysningene i skattemeldingen. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april 2024.
SAMMENSTILLINGSOPPGAVE FRA ELVERUM KOMMUNALE PENSJONSKASSE
Hva inneholder sammenstillingsoppgaven?
Hvis du har fått pensjonsutbetalinger fra EKP i 2023, har du mottatt sammenstillingsoppgave fra oss. Oppgaven er en oversikt over alle pensjonsutbetalinger fra oss i 2023. Sammenstillingsoppgaven er tilgjengelig i Medlemsportalen. Logg inn på «min side» på www.elverumpensjon.no. Under «dokumentarkiv» finner du sammenstillingsoppgaven.
Stemmer ikke sammenstillingsoppgaven?
Er det informasjon som ikke stemmer kan du ta kontakt på pensjon@elverum.kommune.no
Er du pårørende til en avdød person og har ikke mottatt sammenstillingsoppgaven?
Hvis du er pårørende til en avdød person, må du ta kontakt med oss slik at vi kan innhente eventuelle fullmakter før vi kan sende kopi av sammenstillingsoppgaven til deg.
ÅRSOPPGAVEN FRA NAV
Hvis du har fått utbetalinger fra NAV i 2023, skal du ha mottatt årsoppgaven fra NAV innen 1. februar 2024.
Hvis du er digital bruker, finner du årsoppgaven i Dokumentarkivet på nav.no. Det ligger under tema Regnskap/utbetaling/årsoppgave. Hvis du har reservert deg mot digital kommunikasjon med det offentlige, får du årsoppgaven fra NAV i posten.
Hvis du er en pårørende som ønsker utskrift av årsoppgaven til den du representerer, må du ha fullmakt for å få opplysningene.
Hva inneholder årsoppgaven?
Årsoppgaven fra NAV inneholder alle rapporteringspliktige utbetalinger og trekk som NAV har meldt til Skatteetaten for inntektsåret 2023.
Stemmer ikke årsoppgaven?
Du kan logge deg inn på Din pensjon og sammenligne beløpene som er utbetalt i 2023 for pensjon og uføretrygd med årsoppgaven.
For andre utbetalinger, kan du logge inn på nav.no og sammenligne beløpene som ble utbetalt i 2023 med årsoppgaven. Summen av trekk som er gjort er forskuddstrekk skatt og eventuelle andre trekk.
Hvis årsoppgaven ikke stemmer med det du har fått utbetalt, må du raskt ta kontakt med NAV slik at de kan korrigere eventuelle feil.
Er du pårørende til en avdød person og har ikke mottatt årsoppgaven?
Hvis du er pårørende til en person som døde i 2023, må du sende kopi av skifteattest og eventuelle fullmakter til NAV før de kan sende kopi av årsoppgaven til deg.
Send kopi av skifteattest og eventuelle fullmakter til: NAV Økonomi pensjon, Postboks 6600 Etterstad, 0607 OSLO.
Kilde: NAV.no
Foto: NTB/ Kniel Synnatzschke.