Særalderspåslag til de som fratrer i 2025 vil kunne lede til etterbetaling

Elisabeth Evjen Informasjon , ,

Staten og arbeidslivets parter i offentlig sektor ble i høst enige om nye pensjonsregler for ansatte med særaldersgrenser. Den alminnelige aldersgrensen er på 70 år, lavere aldersgrenser kan være 65, 63 eller 60 år, og kalles særaldersgrenser.

Etter avtalen gjelder dette for de av våre medlemmer som har plikt til å fratre ved særaldersgrense og er født i 1963 eller senere.

Fra laveste alder for uttak av alderspensjon i folketrygden kan det betales ut et særalderspåslag som øker livsvarig pensjon for personer med særaldersgrense.

Særalderspåslaget til de som fratrer i 2025 kan bli etterbetalt, antagelig i 2026 fordi avtalen mellom partene som skal tre i kraft fra 1. januar 2025 ikke er lovfestet.  Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil fremme lovforslaget, men loven kan tidligst vedtas i 2026. Departementet har signalisert at avtalen vil da ha tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2025.

Personer som i dag har særaldersgrense 60 eller 63 år, og for de med særaldersgrense 65 år som er født i 1963 eller 1964, kan ta ut en tidligpensjon. Muligheten til å ta ut denne før aldersgrensen etter den såkalte 85-årsregelen vil gradvis fases ut over tid, og det skal innføres regler for avkortning av tidligpensjonen mot pensjonsgivende inntekt. Departementet har også signalisert at særaldersgrensene skal levealdersjusteres.

Har du spørsmål rundt din pensjon er du velkommen til å ta kontakt.

E-post: Pensjon@elverum.kommune.no Telefon: 62 43 32 99

Her kan du lese brevet fra Arbeids – og inkluderingsdepartementet i sin helhet. Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Foto: Pexels. Mart-production

 

To eldre personer drikker kaffe og ser inn i kamera
For deg som har plikt til å fratre ved særaldersgrense i 2025 og er født i 1963 eller senere kan særalderspåslaget lede til etterbetaling.. Foto: Pexels.Mart-production

Regjeringen foreslår å endre skattereglene for barnepensjon

Elisabeth Evjen Uncategorized

Regjeringen har 17. november 2023 fremmet forslag om å skattlegge barnepensjon som kapitalinntekt, ikke som lønn, og kombinert med et nytt fradrag.

Det vil innebære en klar forenkling av reglene, og vil også gi lav skatt på arbeidsinntekt som barn har ved siden av barnepensjonen.

Forslaget er ment å sikre et godt nivå på barnepensjonen etter skatt. Forslaget omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget skal utgjøre 30 000 kroner.

Det foreslås at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Les mer hos Regjeringen.

Kilde: Regjeringen.no og Pensjonskasseforeningen. Foto: Runar Lind / NTB

Selv om ingen liker å snakke om det, er det et faktum at også foreldre kan falle fra mens barna er små. Barnepensjon sikrer deres fremtid et stykke på veien. Foto: Runar Lind /NTB

Pensjonsvalgene du bør tenke over før du er 60 år!

Elisabeth Evjen Uncategorized ,
Pensjonsvalgene du bør tenke over før du er 60 år!

Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser det har for deg som er medlem av Elverum kommunale pensjonskasse.

Denne artikkelen er skrevet til deg som er født i 1963 eller senere. Er du født  i 1962 eller tidligere finner du en egen artikkel om samme tema her.

Valgmulighetene og fleksibiliteten til personer født i 1963 og senere er mange. Denne gruppen kan redusere stillingsstørrelsen helt eller delvis og kombinere det fritt med de ulike pensjonstypene.

For de som er født i 1963 eller senere så er jobb og pensjon løsrevet fra hverandre. Hovedpoenget er at man selv velger stillingsstørrelse og uttak av pensjon.  At du kan fratre stillingen delvis er selvfølgelig noe man må avklare med arbeidsgiver. Du kan ikke nødvendigvis velge din egen egen stillingsstørrelse. Men hvis du først fratrer stillingen helt eller delvis, står du fritt til å velge pensjonsuttak.

Både bruttopensjon, påslagspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon har valgfritt uttakstidspunkt fra og med fylte 62 år. Det kan også tas ut samtidig som du har arbeidsinntekt. Det er ingen avkortning av ytelsene hvis du har inntekt.  I prinsippet kan du bare fortsette i 100 % stilling og ta ut både bruttopensjon, påslagspensjon og AFP samtidig. De ulike ytelsene må ikke nødvendigvis tas ut på samme tidspunkt. Man kan f. eks ta ut AFP ved 62 og påslagspensjon ved 65.

Eksempler på hvordan du kan kombinere jobb og pensjon

  • Du kan slutte helt å jobbe på et tidspunkt mellom 62 år og 70 år og ta ut AFP, påslagspensjon, bruttopensjon og alderspensjon fra folketrygden på samme tidspunkt
  • Du kan redusere stillingsstørrelsen f. eks ved 65 år og ta ut AFP på samme tidspunkt. Eller du kan slutte helt ved 67 år og tar samtidig ut påslagspensjon, bruttopensjon og alderspensjon fra folketrygden.
  • Du kan også ta ut alderspensjon fra folketrygden ved 62 år og jobbe videre i 100 % stilling. Eller slutte helt ved 66 år og ta ut AFP, påslagspensjon og bruttopensjon på samme tidspunkt.

Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere årlig pensjon blir det

Husk at pensjonen levealder justeres og det skal være et såkalt «nøytralt uttak». Det vil si at jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere årlig pensjon får du. Dette er fordi pensjonen forventes å bli utbetalt over en lengre periode enn om den tas ut senere. Jo lenger du venter med å ta ut pensjonen jo høyere blir den årlige pensjonen. Dette er fordi pensjonen er forventet å bli utbetalt i en kortere periode enn om pensjonen tas ut tidligere.  I sum skal man ha fått like mye pensjon ved antatt levealder (altså nøytralt uttak). Det er også slik at jo lenger man er forventet å leve, jo lavere blir den årlige pensjonen ved samme uttakstidspunkt. De som er født i 1990 er f. eks forventet å leve lenger enn de som er født i 1963. Ved samme opptjening og uttakstidspunkt vil de som er født i 1990 få en lavere årlig pensjon enn de som er født i 1963. For å få samme årlige pensjon, må de som er født i 1990 jobbe litt lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. Pensjonen utbetales livsvarig, men i beregningene antar man en levealder for de ulike årskullene.

Få full oversikt i pensjonskalkulatoren

Logg inn på min side og bruk vår pensjonskalkulator. Der ser du hva du kan få utbetalt etter hvilke valg du tar.

Kilder: SPK (Statens pensjonskasse) Norskpensjon.no

Pensjonsvalgene du bør tenke over

Elisabeth Evjen Uncategorized ,
Pensjonsvalgene du bør tenke over

Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser de har for deg som er medlem av Elverum kommunale pensjonskasse.

Denne artikkelen er skrevet til deg som er født i 1962 eller tidligere. Er du født i 1963 eller senere trenger du ikke lese lenger, da det gjelder helt andre pensjonsregler for deg.

Dette er de tre valgene du bør tenke gjennom:

  1. Vil du bli pensjonist på deltid: Du kan ta ut delvis AFP fra du fyller 62 år. Stillingsreduksjonen må utgjøre minst 10 % av full stilling. Hvis du senere øker stillingsprosenten slik at stillingsreduksjonen er under 10 %, bortfaller ikke AFP. Pensjonen blir justert etter hvor stor inntekt du har ved siden av AFP. Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon.
  2. Vil du bli pensjonist på heltid: Du kan ta ut full AFP fra du fyller 62 år. Du kan jobbe ved siden av, men du får en toleransegrense på 30 000 kroner. Med en gang du tjener mer enn grensen, reduseres utbetalingen. Ved fylte 65 år er det noen som går over fra folketrygdberegnet til tjenestepensjonsberegnet AFP (besteberegning) og da gjelder andre inntektsregler . Når du blir 67, gjør vi om AFP-en din til alderspensjon.
  3. Vil du ta ut pensjon samtidig som du jobber: Hvis du har nok opptjening kan begynne å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, samtidig som du fortsetter i full stilling. Men, regelverket er slik at hvis du tar ut alderspensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, vil du få mindre i samlet alderspensjon fra Viken pensjonskasse og folketrygden. Du kan ikke ta ut AFP og alderspensjon fra folketrygden samtidig.

Vit at offentlig avtalefestet pensjon (AFP) er ment å dekke opp for manglende inntekt, og er ikke et tillegg til inntekt som i privat sektor. Det er et krav for å få AFP at du slutter å arbeide helt eller delvis. Du kan tidligst ta ut offentlig AFP måneden etter du har fylt 62 år. Det er ikke mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden og AFP samtidig.

Pensjonist på deltid

Du kan ta ut delvis AFP så lenge du reduserer stillingen med minst 10 prosent og du får samtykke fra din arbeidsgiver. For at du skal kunne ta ut delvis AFP er det noen vilkår som må oppfylles. Du har ikke rett til AFP hvis du reduserer stillingen din med mindre enn 10 prosent.

Endring av stillingsprosent

Hvis du har hatt AFP i én måned eller mer, står du fritt til å både øke og redusere stillingsprosenten når du selv ønsker (så lenge arbeidsgiveren din godtar det). Husk at må bare passe på å si fra til oss om endringer i inntekten din.

Ta ut pensjon fra folketrygden og jobbe fullt

Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du fyller 62 år, og jobbe fullt i offentlig sektor. Men, vær oppmerksom på at samordningen kan føre til at du får mindre utbetalt totalt sett fra den dagen du også tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen.

Tar du ut alderspensjon fra folketrygden fra for eksempel 62 år, begynner du å spise av det du har tjent opp der. Du får utbetaling over lengre tid, men lavere utbetaling hver måned enn hvis du hadde ventet til du var 67 år.

Samordningsregelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen. Tar du ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved 67 år, samordner vi den med den folketrygdutbetalingen du ville fått dersom du også hadde ventet til 67 år med å ta ut den.

Du får høyere samlet utbetaling om du tar ut pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen samtidig.

Få full oversikt i pensjonskalkulatoren

Logg inn på min side og bruk vår pensjonskalkulator for å få oversikt over hva du får fra offentlig sektor (automatisk innhenting fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger) og NAV. Der ser du hva du kan få utbetalt etter hvilke valg du tar. Har du i tillegg pensjon fra privat sektor må du også sjekke www.norskpensjon.no.

Kilde: SPK (Statens pensjonskasse)